Øker kriser innovasjonsevne, eller er dette bare en myte?

Helsesystemene over hele verden er utfordret på grunn av koronavirusutbruddet. I tillegg til de utfordringene som møter helsesystemet, folks helse og tap av liv, er også økonomier rundt om i verden sterkt truet.

Utbruddet av Covid-19-viruset har endret samfunn og virksomheter dramatisk. De pålagte begrensningene  har  endret kundebehov og menneskelig atferd. I tillegg står mange uten jobb, og mange kontorer er tomme som en følge av krav til hjemmekontor. Innovasjons- og entreprenørskapets far, Joseph Schumpeter definerte kreativ destruksjon som «en tilstand når likevekt er forstyrret, og dermed åpner for innovasjon gjennom demontering av det gamle og kjente».

Mange sier at uheldige omstendigheter skaper muligheter og innovasjon. Og det stemmer. Vi vet at mange innovasjoner er et resultat av utfordringer og vanskelige tider. Spørsmålet  er imidlertid, er disse innovasjonene  tilstrekkelige og sterke nok til å kompensere for lavkonjunkturene? Hvordan kan vi forvente at pandemikrisen vil påvirke innovasjonsgraden? Hva kan vi lære om innovasjon fra av finanskrisen i 2008?

Innhold til artikkelen: 

OECD-studien finanskrisen i 2008s innvirkning på innovasjon

En OECD-studie fra 2012 avviser antakelsen om at nedgangstider gir fart til innovsjon.

Krisen forårsaket en kraftig økning i konkurser i hele Europa. Teorien om kreativ destruksjon tilsier at krisen skulle ha skapt flere nye bedrifter, mens OECD i sin studie (2012) sier at det var en klar reduksjon av opprettelsen av nye selskaper. Siden den gang er det bare noen få land som har klart å komme tilbake til nivået før krisen. I tillegg sank også antall og verdi på venture capital-avtaler.

 

Opprettelse av foretak, kvartalsdata, 2006-11

Kilde: OECD, Innovasjon i krisen og etterpå, 2012

Målt ved antall PCT-registreringer og antall nyetableringer, viser tallene at krisen hadde en negativ innflytelse på økonomien. Patentaktivitet basert på trendene i PCT-registreringer falt betydelig i 2009 sammenlignet med 2007. Dessuten hadde ikke USA gjenoppnådd antallet de hadde før krisen, selv på det tidspunktet da studien ble foretatt.

OECD-studien identifiserer flere årsaker til dette, noe som også er felles for Covid-19-krisen: redusert etterspørsel etter varer og tjenester, redusert likviditet i finanssektoren og begrensede offentlige budsjetter.

Imidlertid ble ikke alle land, bransjer og firmaer likt rammet. For eksempel var USA mer påvirket enn Europa. Mens segmentet middelsteknologi (f.eks. biler) ble hardt rammet, øker helsesektoren og programvarefirmaene sine FoU-investeringer for 2008/2009. Større firmaer tok lettere krisen enn små selskaper, takket være at de i utgangspunktet hadde  sterkere økonomiske muskler og likviditet.

Covid-19-viruset påvirkning så langt 

Helseindustrien, sammen med servicesektoren, turisme, reiseliv, fritid og idrettsindustrier rammes hardt og negativt. Det meste av servicesektoren har plutselig blitt fullstendig lammet, uten mulig inntekt i overskuelig fremtid. Isolasjonsøkonomien er en alvorlig trussel mot legemiddelproduksjon over hele verden siden de fleste produsenter er avhengige av farmasøytiske ingredienser fra Kina og India.

Noen bransjer er mer tilpasningsdyktige; for eksempel har utdanningsindustrien nesten øyeblikkelig og fullstendig gått over til nettbaserte løsninger. Etterspørselen etter IT-fjernarbeid / læring / underholdning har aldri vært større.

Det vil selvfølgelig være noen positive effekter også i  legemiddelindustrien og helsevesenet. Det har vært økt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og myndigheter om forskningsinitiativer, og både nasjonal og internasjonal finansiering av bekjempelse av både Covid-19-viruset og annen medisinsk forskning. Viruset har forårsaket rask tilpasning og selskaper har raskt gått over til å produsere varer som etterspørres (masker, tester, respiratorer  og liknende). Dette har også skapt en mulighet for å dyrke nye løsninger, for eksempel hjemmebaserte løsninger for å overvåke transplantasjonspasientenes, som reduserer besøkene på sykehus og laboratorier.

Hvor mye innovasjon som vil bli skapt som en konsekvens av økningen eller fullstendig tap i etterspørsel, gjenstår å se .

OEDC-rapporten og en del annen forskning bekrefter at det alltid er selskaper (og land som Sør- Korea og Kina) som fortsetter, og til og med øker innovasjonen, til tross for en krise. De kalles vedvarende innovatører (permanent innovators).

Hva er vanlig blant vedvarende innovatører under og etter krisen i 2008?

Flere forskningsstudier som har undersøkt hvordan finanskrisen i 2008 påvirket innovasjon, kom til følgende konklusjoner:

  • De gode, nasjonale institusjonelle strukturer for innovasjon, robuste økonomiske systemer og dyktige og kvalifiserte menneskelige ressurser oppveier effekten av krise (Filippetti & Archibugi, 2011).
  • Selskaper som har lansert flere produkter og tjenester “nye i markedet” har fortsatt og også styrket innovasjonsaktiviteten sin under krisen. Dette gjelder både små og større selskaper i denne kategorien. (Archibugi, Filippetti, & Frenz, 2013). Vedvarende innovatører har kontinuerlig arbeidet med å styrke  sine teknologiske evner. Dette kalles kreativ ansamling. Disse firmaene er vanligvis store selskaper, men også noen mindre og  raskt voksende selskaper. (Archibugi, Filippetti, & Frenz, 2013). De fortsetter å fokusere på å utforske nye markeder og tilbud. Eksempler på store selskaper kan være langsiktige innovatører som P&G eller IBM. Eksemplene på små selskaper kan være IT-, programvare- og bioteknologiselskaper.

 

Hvordan vil Covid-19- krisen påvirke innovasjon?

Stor usikkerhet vil forsinke innovasjonsinvesteringsprosjekter.

Regjeringer som stimulerer berørte sektorer kan stimulere Covid-19 relatert FoU som også positivt vil påvirke komplementære forskningsområder. Fokus på flere FoU-programmer (f.eks. bærekraft, klima) vil kunne hjelpe økonomien til å komme tilbake.  Isolasjonsøkonomien vil stimulere til mer innovasjon av digitale tjenester.

Der finnes alltid kriseledet innovasjon, men det er ikke mange av disse historiene. Land og selskaper som fortsatte å innovere i krise, var allerede sterke innovatører før krisen.  Disse innovasjonsevnene gjorde at de ikke ble så hardt rammet av krisen som de andre.

Generelt reduseres den totale mengden innovasjonsinitiativer i krise, og krise fører ikke til overflod av kreativitet og innovasjon. Krise gjør innovasjonsinnsatsen vanskeligere for flertallet. Derfor vil vi si at nyskapende/kriseledet innovasjoner ikke umiddelbart og raskt evner å rette opp alle negative effekter en krise medfører. Å dempe virkningene av krise gjennom innovasjon er en langsiktig strategisk fokusert aktivitet som må ledes både av regjeringer og av selskapene selv.

Covid-19- krisen skaper store ringvirkninger. Den stoppet øyeblikkelig økonomiene og fikk forbrukerne til å endre oppførsel og vaner. Dette vil skape en kollektiv hukommelse, og vil gjøre det lettere for forbrukere i fremtiden å godta endringer.

Covid-19-krisen har skapt et berøringsfritt miljø. Bedrifter må tilpasse seg raskt for å myke opp de negative virkningene av situasjonen. For å lykkes med det er innovasjon avgjørende for å definere muligheter og hvordan man kan utnytte dem.

For å overleve må flere selskaper vurdere sine tidligere forretningsmodeller på nytt, og finne nye som er egnet for isolasjons- og post covid-19 samfunn. Da  må de innovere umiddelbart.

 

(Denne artikkelen er publisert i Magma , autor: Barbara Salopek )